Kronglete Birken oppkjøring

Da jeg for snart 4 uker siden syklet inn til ny pers i Grenserittet, hadde jeg ingen tanke for at august ikke skulle bli den gode oppkjøringsmåneden som jeg hadde forestilt meg. Men igjen, det går ikke alltid etter planen.
Det var egentlig ikke ribbeinsbristen etter Grenserittet som satte meg helt ut, det var jekselen med betennelse og antibiotika kur, med påfølgende trekking. Det er jo en liten operasjon, med treningsforbud noen dager. Og da er det heller ingen mulighet for alternativ trening, det er full stopp! Og den drøye kiloen som forsvant grunnet et særdeles enkelt kosthold gir vel ikke samme løftet opp Rosinbakkene som noen gode intervalldrag ville gitt.

Istedet for 15-20 gode økter er det blitt knapt halvparten. Og istedet for 2 hardøkter pr uke, er det blitt 2 bakkeintervall i hele perioden. Spørsmålet er i hvor stor grad dette har påvirket formen? Andre bloggere, som Lettbent og Silja, rapporterer om god form til tross for avbrekk. Jeg kan jo bare håpe at det lille jeg har fått trent har opprettholdt formen, og all hvilen har gitt overskudd. Samtidig har ikke kroppen akkurat sprudlet av overskudd de siste ukene.

Så jeg får stille optimistisk på startstreken lørdag, håpe på bra vær og en flott tur over fjellet. Og målet står, merke primært og under 4 t 15 min sekundært.

Litt oppfrisking av kunnskap

Antibiotika & trening

Som om det ikke er nok med ribbeinsbrist, så fikk jeg jammen betennelse i en tann i begynnelsen av uka, som måtte behandles med antibiotika. En liten torpedo til inn i oppkjøringen til Birken. Hva nå?

Ikke veldig formoppbyggende...

Kan man trene når man går på pencillin? Jeg prøvde meg på et "google-søk", og ikke overraskende varierte innholdet der fra "la være", via "ta det rolig" til "kjør på for fullt"! Rom for egne vurderinger med andre ord.
Da de verste smertene hadde gitt seg så valgte jeg "ta det rolig" varianten på onsdag. Jeg tenkte at en betennelse i tanna kunne vel ikke være så farlig, hadde kanskje valgt annerledes om det var en luftveisinfeksjon, så jeg satte meg på sykkelen og tok en rolig langtur på bortimot 2 timer.
Selve turen gikk fint, men etter etpar timer hjemme følte jeg meg litt utslått. Det hjalp litt med mat, men var fortsatt slapp utover kvelden. Og da begynte jeg å tenke litt på om trening egentlig var så lurt :-/
Uansett betennelse, det er jo noe som går i blodbanen og som kroppen bruker energi på å kjempe i mot. I tillegg til tidlige morgener og full jobbdag, så skal energi også kanaliseres inn i trening. Hmm..
Jeg fant ut at jeg ikke ville ta sjanser nå 2-3 uker før Birken. Den treningen som ikke er gjort til nå, er det vanskelig å få gjort noe med og da handler det om å bevare form, og ihvertfall ikke kjøre kroppen mer ned. Men jeg er ganske sikker på at det er individuelle forskjeller her, man reagerer ulikt, og jeg har gjort min erfaring denne uka på hvordan min kropp responderer, som jeg vil ta med videre om jeg igjen må på antibiotika kur.
Derfor droppet jeg trening resten av uka til kuren var ferdig, og er klar nå i uke 34. Og håper at ikke tanntrekkingen til torsdag setter meg ut hele helga...

Det ble rusletur i fjellet med denne fangsten istedet

Kulturhelg på Gålå....

Idrett er også kultur, så noen gode sykkelturer kombinert med  Peer Gynt spelet ved Gålåvann har vært god Birken oppkjøring for Trippelguri og Tonje. Og med pass av to trekkmaskiner av noen vorstere, så ble også lufteturene en god fysisk styrkeprøve.
Jeg var spent på hvordan jeg ville kjenne ribbeinsskaden, og var forberedt på at jeg måtte ta det rolig. Ble derfor positivt overrasket over at det var mulig å kjøre intervalldrag, så en rolig tur rundt Gålåvann ble avsluttet med 4x8 minutter bakkedrag. Stier hvor det humpet litt måtte jeg imidlertid holde meg unna.
Søndag sto langkjøring på programmet. 5 mil på fine grusveier i nydelig natur, med innlagt vaffelstopp, og en heftig motvind til tider som utfordret styrken litt ekstra.

Veivalg

Flotte Vendalsvatnet

Vaffelstopp på Lauvåsen

Styrketreninga sto disse for.....

Peer Gynt

Ribbeinstrøbbel....

Jeg havnet en tur i grøfta på Grenserittet. Et øyeblikks uoppmerksomhet gjorde at jeg kom borti sykkelhjulet foran, og vips skar jeg ut til høyre og der lå jeg. Ingen stor fart og greit underlag, det eneste jeg merket var at jeg traff styret på veien mot bakken.
Men da jeg fikk igjen pusten kjentes alt ok ut, og jeg kunne fortsette i god fart fram til mål. Dette skjedde litt over halvveis.
Utpå ettermiddagen kjente jeg at siden var litt vond, og etterhvert var det også vondt å sitte - så da hadde jeg nok også truffet setet med halebeinet på turen rundt.

Ribbeinsbrudd, -brist eller kun et slag - ikke godt å vite. Litt "googling" fortalte meg at slike ting må lege seg selv, så ingen vits å kaste bort tiden på et legekontor.
Fryktelig vondt de første dagene av uka, etterhvert smertestillende, våknet hver gang jeg beveget meg om natten - men utover onsdagen begynte det å gå noe bedre. Så da er det nok kun et slag, selv om nysing er noe jeg helst ikke vil ha.

Hva med trening nå som jeg var så godt igang? Tok en kort og rolig sykkeltur på tirsdag for å kjenne etter, og heldigvis, bare jeg satt rolig med overkroppen og tråkket, så gikk det bra.

Litt lengre tur på onsdag, prøvde å kjøre litt på i bakkene, men det var ikke plass til all den lufta som lungene krevde - så tilbake til sone 1, ja.

Rulleski, styrke og jogging får vente, men så lenge jeg klarer å sitte og tråkke på sykkel uten å fylle lungene helt opp med luft så skal jeg være glad.

Gjelder å holde seg på plass bak dette...

PS: Media skriver så mye om disse egoistiske syklistene, menn mellom 40 og 50...men da jeg litt fortumlet satt i grøfta så stoppet det to av den arten som spurte:

- Hvordan gikk det?

- Jeg vet ikke helt...

- Pause - gikk det bra med deg?

- Ja, jeg tror det.

- Ny pause - er du helt sikker?

- Jada, jeg kommer meg på sykkelen igjen.

Først da syklet de videre :-))God sportsånd!

Grenserittet - ny pers

Lørdag var det igjen tid for et av sesongens hovedmål, Grenserittet. Ved siden av trippelen er dette et ritt jeg satser på og forbereder meg til, med målsetting om bedre seeding til Birken. Jeg syklet for 7. gang iår, og var spent på om jeg skulle lykkes i å sette ny pers - treningsgrunnlag og form skulle tilsi det, men man vet jo aldri.

Trippelguri er klar for 80 km

Løypa
Jeg har alltid syntes at Grenserittet er en krevende løype, spesielt den første halvdelen. Selv om jeg har syklet 7 ganger, sliter jeg med å beskrive hvordan løypa er på svensk side og huske den fra år til år. Det er humpete grusveier, kneiker opp og ned, terrengpartier innimellom som stort sett er greie å sykle, noen flate asfaltpartier hvor det ofte er motvind - jeg synes det er vanskelig å få god flyt.
Det blir bedre når vi er halvveis og har kommet oss opp bakkene til Prestebakke. Etter litt stisykling i lysløypa der er det over på god grusvei, og her gjelder det å finne et hjul å henge seg på. Det går litt slakt opp og ned fram til siste matstasjon på 60 km, Kula. Bakken opp dit kan minne om Rosinbakken i Birken, bare litt kortere. Deretter er det bare å fortsette på slake grusveier, med mulighet for god fart inntil vi igjen kommer inn i ei lysløype ca 11 km før mål. Et av løypas mer utfordrende partier er en humpete sti under jernbanelinja, både underlaget og ikke minst at man begynner å bli dyktig sliten når det er under ei mil igjen. Deretter langs noen jorder som er flotte under tørre forhold, og glatt og sleipt hvis det regner. Ut på asfalt igjen når det er 2 km igjen, slak oppoverbakke kalt "Cola-bakken" fordi det er langing av Cola på toppen og så på grus igjen inn mot mål. Siste bakken før mål, 300 meter igjen, ikke så lang, men bratt og med 90 graders sving på toppen. Her er det stor fare for at krampa setter seg og det gjelder å gire ned i tide,

Forholdene var tilnærmet perfekte iår, tørr og fin løypa, men litt i overkant varmt - ble vel 26-27 grader underveis. Og det støvet endel slik at sikten faktisk ble dårlig i noen nedoverbakker.

 

Siste bakken før mål - med stor frykt for krampe

 

Gjennomføring
Jeg prøvde å ha fokus på 3 ting underveis, basert på noen erfaringer jeg gjorde sist helg i Femundrittet. Det var å ligge på hjul i flate partier, kjøre på rett gir og la sykkel og kropp følge terrenget noe bedre når det er litt ulendt.
Første halvdel lyktes jeg dårlig med å finne en gruppe på de flate asfaltveiene, og det var litt synd med tanke på at det var motvind. Jeg blir frakjørt i nedoverbakker, både fordi jeg er forsiktig og fordi jeg blir for lett. Når jeg kom ut av siste sving så var jeg etpar 100 meter bak en gruppe, og klarte ikke å hente de inn. Jeg lyktes bedre fra Prestebakke og inn, og det viser også mellomtidene hvor jeg tapte mest mellom 2 og 4 mil, og at det gikk raskere og raskere på slutten. Tidligere har jeg som regel syklet mye alene og syntes det har vært vanskelig å ligge bak, men jeg blir stadig bedre.
Etter mange oppoverbakker er det lett å begynne å hvile når det flater ut, og bli liggende på for lette gir. Dette er en svakhet jeg er blitt mer og mer bevisst på, så nå prøver jeg å raskt gire til det tyngste foran og utnytte den effekten det gir. Men jeg må ha det i bakhodet hele tiden, og spesielt mot slutten når jeg begynner å bli sliten.
På Femundrittet var jeg utrolig sliten og stiv i kroppen i det siste terrengpartiet. Det føltes som om sykkelen ikke hadde demping i det hele tatt og jeg tok meg i å klamre meg til styret som om det var en livbøye. Da blir enhver liten hump en lidelse for kroppen, så igår prøvde jeg å ikke holde så hardt i styret, legge meg litt bakpå og la armene også bidra til fjæring i de humpete bakkene. Det å jobbe med terrenget istedet for mot merket jeg at gjorde meg mindre stiv og anspent, og jeg slapp å brekke fingrene opp igjen etter en ruskete sti.
Målet var ny bestenotering og jeg hadde mellomtidene fra 2012 i bakhodet. Jeg lå 5 min foran halvveis, ikke helt fornøyd med det, men fant ut at det var bare å kjøre på. Jeg er som regel dårligst i første del uansett. Det gikk bra helt til Cola bakken, der fikk jeg krampe  - igjen - og måtte av sykkelen. Men Cola, Enervit tabletter og tilhørende gel ble slukt, tro kan flytte fjell og jeg berget opp den siste bakken. I mål var jeg 11 minutter foran personlig rekord - godt å se at årets trening har gitt resultater.

Deltagertrøye, pin og diplom - nr 59 av 174

Forberedelser
Siden Grenserittet er seedingsritt merker jeg et annet fokus hos meg selv enn de andre som jeg bare tar som trening. Jeg tenker mer på hva jeg spiser og drikker, karbohydrater, nok drikke, salt og Ringer. Og jeg er mer nervøs fordi jeg så gjerne vil lykkes!
Denne gang var jeg også spent på om Femundrittet på 82 km en uke før kom for tett på. Derfor var jeg forsiktig med trening denne siste uka, kjørte ingen hardøkter og hvilte annenhver dag. Det ble rolig jogg og rulleski mandag, rolig sykkeltur på halvannen time onsdag og en lett rulletur på en halvtime fredag for å holde beina igang. Jeg føler at jeg lyktes med det opplegget.
Så nå gjelder det å være smart...

4 uker til Birken