Birkebeinerrennet 2015 - der røk drømmen...

....om å bli Superbirkebeiner 2015. Til tross for rekordføre, årets mål gikk ikke - jeg kom i mål 6 minutter etter merketiden. Det positive er at jeg satte ny personlig rekord, og krympet avstanden til merket med 7 minutter! Det negative er at jeg opplevde at kroppen ikke fungerte godt nok, og at jeg på en bedre dag hadde hatt sjans på merketiden.

Gjennomført ihvertfall

Ønsket om en "Birk" på tørrvoks ble ihvertfall innfridd. Jeg benyttet meg av smøretipsene til Swix, som tilsa grunnvoks i bunnen, deretter 2-4 lag blå VR40. Begge deler ble lagt fredag kveld, men jeg ville vente med topplaget til jeg kom til Rena. Den anbefalte VR55N for våget jeg ikke å legge da det var uvisst hvor mye nysnø det ville være. Det var kuldegrader på start, så jeg endte med VR45. Litt vanskelig å teste i den lilleoppvarmingsrunden på Tingstadjordet, da løypene der var isete og harde.
Men det var den samme type føre ut fra start og noen km oppover. Selv om det glapp litt, våget jeg ikke mykere smøring for jeg visste at det var tørrere snø oppe på fjellet. Så etter litt påfyll av VR45 opp mot Dølfjellet så holdt det til mål. På vei opp mot Midtfjellet var det fokksnø, og den var veldig trå. Så de få øyeblikkene med ski som glapp ble veid opp mot vurderingen om ising under skiene.

Smøring er en ting, kropp er en annen. Og når kroppen protesterer, da blir det tungt uansett. De første km gikk greit, så begynte det å butte. Enhver liten kneik ble som å forsere en vegg. Jeg hadde et håp om at så snart jeg hadde gjort unna Skramstadsetra og kroppen var skikkelig varm, så skulle det gå bedre. Men dette var ikke dagen. Hele veien, det var som kroppen ble lammet når det kom en stigning. Første krampeantydning kom rett før Kvarstaddammen. På flatene etter Midtfjellet kom den i begge lår og etterhvert i triceps. Enervit gel og tabletter hjalp litt, så jeg kom meg ned fra Sjusjøen før den neste stoppen. Og da ble det rolig diagonal istedet for dobbelttak. Men krampe på dette stadiet av rennet er jo ikke helt uvanlig.

Så om den dårlige dagen skyldes ren dagsform, hektisk uke i forkant, Halvbirken, for lite, for mye eller feil trening - vet ikke helt. Jeg får kikke litt i treningsdagboka etterhvert og se om jeg finner noe.
Uansett, Birkebeinerrennet 2015 er over og nå gleder jeg meg til joggesko, terrengløping og sykkel!

Halvbirken - og om det å få troen tilbake....

De siste ukene har jeg vært demotivert og nærmest gruet meg til Birken. Fordi den eneste rennopplevelsen denne sesongen var en særdeles tung gjennomføring av Stenfjellrunden, så ble jeg usikker på formen. Og siden det gode skiføret raskt forsvant i nærområdet, ble terskelen (og tiden) for å komme seg på ski høy. Og dermed ble det få hurtigøkter med ski på beina. Og når omgivelsene heller innbyr til joggesko og tidlig start på sykkelsesongen, så virket det nesten rart å gå rundt og fokusere på ski. Jeg kjente at lysten på skirenn var liten og jeg hadde ingen ide om hvordan kroppen ville respondere på hurtig tempo. Det å rusle langturer er jo ingen sak....
Dermed ble det til at jeg meldte meg på Halvbirken; et siste håp om å finne den gode skifølelsen og teste kroppen. Og for en helg det ble! Endelig et skirenn på godt føre, fantastiske spor, bra vær og enkelt å smøre. I tillegg funket kroppen, så nå har jeg fått tilbake trua på at det er mulig å gjennomføre Birken så noenlunde med stil! Og kanskje nå målet.....?
Jeg var litt spent på hvor lurt det ville være å gå konkurranse 6 dager før Birken. Men løypa er forholdsvis lett, og hvis jeg i tillegg fokuserer på nok hvile denne uka så tror jeg det går bra. Det fungerte før Grenserittet ifjor, hvor Femundrittet ble gjennomført helgen før.
Planen var egentlig å ta det litt med ro, men med de trikkeskinnene som lå på Sjusjøen ble det for fristende å gå det jeg klarte, så det fikk stå til. I tillegg ble det en rusletur på 20 km på lørdag; kunne jo ikke hvile på en slik dag.

Lørdag - "blåbrilleselfie" på Elgåsen

Halvbirken starter på Sjusjøen, hvor løypa går i en sløyfe på 14 kilometer, før den fortsetter de siste 14 km ned til Birkebeiner skistadion. Starten går nordover mot Kroksjøen, noen slake oppoverbakker, før vi dreier østover over noen flate myrer. Deretter løypas høyeste punkt over Gjestbuåsen, ned på andre siden, før vi etterhvert treffer Birkebeinerløypa ved foten av Midtfjellet. Her følger den Birken traseen videre. Kjekt å få en repetisjon på de siste 18-19 km av den turen som skal gå til lørdag.
Selv om løpet ikke holdt til en bedre seeding, så bød den på annen overraskelse - jeg fikk premie! Er jo ikke akkurat hverdagskost, men nr 22 av 122 i klasse K40+ ser jo veldig fint ut da..

Sjelden vare...

Da er det bare å håpe at det kalde været holder seg; tenk å få oppleve et Birkebeinerrenn på tørrvoks....pliiiis!

4 dager igjen

Reddet av sola...

Egentlig skulle tittelen på dette innlegget vært "Jævla møkkaføre"! Det blir tid til å formulere både tittel og innhold til blogginnlegg på lange skiturer, og denne ble laget på første del av langturen fra Sjusjøen til Gåsbu på lørdag.
For det første bestemte jeg meg for at jeg aldri mer skulle se på yr.no og glede meg til tur! For det andre bestemte jeg meg for å legge opp der og da!! Aldri hadde lengselen etter joggeskoene og de fine tørre veiene hjemme på Kjeller vært mer attraktive.
Men altså, lørdag morgen kl 0800 entret vi en av de 6 bussene på Gåsbu som Hamar og Hedemarken turistforening hadde satt opp til Sjusjøen. Været virket lovende, minusgrader på starten av dagen, etpar varmegrader på Gåsbu etter kl 12 og ellers ganske mye vind. Jeg hadde gledet meg til tur på tørrvoks!
På Sjusjøen lå tåka tjukk, men det var heldigvis kuledegrader, så optimistisk nok ble Rhode Multigrade blå/lilla lagt på skia. Det holdt en km. Snøen var fuktig med en merkelig konsistens, i tillegg til mye fokksnø. På med fjorårets nyvinning fra Swix, VR62, funket sånn passe, litt kladder oppover og etterhvert bakglatt på myrene mot Ljøsheim. Men vi var ikke alene om å ha dårlige ski, stilen var lik rundt oss. Felles sjebne, felles trøst gjaldt - alle smilte bare litt oppgitt til hverandre.
Etter 11 km nådde vi Ljøsheim, et naturlig stoppested så her var det mange som la på mer smøring. Vi husket imidlertid at det var noen lange myrer med slak nedoverbakke som ventet, så vi drøyde smøringa og valgte å se det an - heldigvis. Fantastisk, vi staket de neste 11 km til Prestsetra, humøret steg og vel framme  ble det både rast og universalklister under skia.

Heldigvis ble det sol - 22 km tilbakelagt

De neste 11 km fram til Lavlia viser oss hvorfor det heter Hedmarksvidda. Flate fine myrer i kilometer etter kilometer, og med sola midt i fleisen så var snart tåka på Sjusjøen glemt...og skiene fungerte bra. I tillegg hjelper det at man er over halvveis!

Over halvveis:-)

De neste 20 km starter med noen gode kneiker opp til Brumundhøgda, hvor løypa går småkupert gjennom hyttefeltet. Tørrsnø i nordhellingene og realt påskeføre der sola har tatt tak. En frisk nedoverbakke fra Brumundsetra før vi igjen går over slake myrer mot Målia, hvor klokka viser 44 km. Vi droppet den lille avstikkeren opp til Målia hvor vi visste at de hadde fristende kanelboller, og tok heller resten av matpakke i krysset der Stenfjellrunden har sitt nordligste punkt. Sånn sett var de siste 11 km kjent terreng, og med litt dårlige ski igjen var det bare å motivere seg for de slake bakkene vi visste vi måtte ta før nedkjøringene mot Gåsbu.

Kort oppsummert, det er vel ikke lov til å klage på føret når sola skinner, men hadde det ikke vært for den hadde turen blitt lang. Og jeg skal ikke la yr.no styre hele forventningen...

Og rapporten fra fjorårets tur kan leses her:
http://trippelguri.blogspot.no/2014/03/laaaangtur-sjusjen-til-gasbu.html

Dette var siste langtur før Birken og nå er det bare

12 dager igjen!

Formoppkjøring...

Da er jeg inne i den siste 3 ukers perioden fram mot Birkebeinerrennet, og da snakker vi formtopping! Jeg vet ikke helt, får liksom litt dårlig selvtillit når det er snakk om å toppe formen - hvilken form er det egentlig å toppe? På den annen side, det gjelder å sikre overskuddet så jeg ikke prøver "å ta igjen" alle de øktene jeg føler jeg skulle hatt.
Forløperen ble en helg hvor jeg ikke gikk lange skiturer, men gjorde noe helt annet som å dra på kite-kurs!

Så med litt overskudd er jeg klar for å gå løs på siste 3 uker av programmet. Denne første uka består av 3 økter med moderat hastighet, 2 intervall og 1 distanse, en "kort" langtur på 90 min og en lang fra 2-4 timer. I skrivende stund har jeg tilbakelagt ei intervalløkt igår, 5x8 min på beina, og den korte langturen på ski som ble bortimot 70 minutter. Fortsatt bra med snø i marka, men best forhold på skogsbilveiene - i terrengløypene var det flere hindringer av denne sorten som dukket opp.

Den lange langturen blir til lørdag hvor skitur fra Sjusjøen til Gåsbu skal gjennomføres. 7 mil. Håper på bra føre og det gjelder å ta det rolig. Så blir det nok å "lunte" en kort restitusjonstur på beina på søndag.
Neste uke er det færre økter, men med høyere intensitet. 2 4x4 intervall i høy intensitet; håper å få tatt minst 1 på ski. Videre en langtur på 1,5 til 3 timer. Jeg teller litt på knappene om jeg skal gå Halvbirken søndag 15. mars. Litt skummelt med en konkurranse 6 dager før. På den annen side, jeg bestemmer tempo selv og rennet er på kun 28 km, mest flatt og nedover.
Siste uka inneholder også 2 4x4 økter samt en dagen før rennet på 4x1 min. Litt avhengig av Halvbirken; ei 4x4 økt blir det, men mulig jeg tar den litt rolig. Jeg får se litt hva jeg gjorde ifjor sommer da jeg syklet ritt 2 helger på rad.

18 dager igjen!