Nye løpesko

Hva er vel bedre enn å møte våren i nye løpesko! Det er motiverende og inspirerende. Det mangler ikke på løpesko i skapet; og det er en tendens til at antall inn er noe over det antall som anses som utslitt og dermed kastes ut.
Og jeg er jo en mester i å finne en grunn for nye sko.....
Våren er skummel. Fra å løpe 1-2 ganger i uka i vinter, er det fort gjort å øke antall timer uten å tenke. Og med hardt underlag i tillegg, asfalt og grus, så sier hofta mi veldig fort ifra om at skogen er et mye bedre sted for meg å løpe.Så overgangen når skogen er full av snø er kritisk.
Dermed ble det innkjøpt joggesko med særdeles god demping - Mizuno Wave Creation 15. Omtale av skoen kan leses her
http://www.oslosportslager.no/produkt/mizuno-wave-creation-15-0160-lopesko-dame-32506.aspx.

Jeg har rukket en prøvetur med bakkedrag på grus, kjentes bra ut. Nå smelter det heldigvis fra dag til dag, så terrengskoene kommer også ut på tur - men fint å ha disse når turen legges på grusvei.
Og så syntes jeg jo de var litt kule i tillegg...

Mizuno Wave Creation 15 - lover godt...

Tid for test#9

Som alltid, når jeg skifter fra en sesong til en annen så starter jeg med en test. Håper er jo selvsagt fremgang fra gang til gang, men det er jo ikke alltid det skjer. Og dukker spørsmålet raskt opp, hvorfor ikke?
Lørdagens test viser omtrent det samme resultatet som i januar. Jeg er ihvertfall ikke i dårligere form, men skulle selvsagt ønsket den var noe bedre.

Det kan være at det jeg opplevde som et dårlig Birken resultat illusterer  at formen har stått på stedet hvil. Eller det kan bety at intervaller er ferskvare, siste 4x4 intervall var 11. mars og forrige mølleintervall var 26. februar. Målet nå er jo jevnere løping og større hyppighet på intervalløktene, så håper at jeg ser resultater av det.
I treningsprogrammet er det lagt opp til progessive langturer, og en slik test er jo på mange måter en slik progressiv tur. Jeg hadde planlagt 5 min ekstra, men måtte gi meg etter 2, følte dagsformen var så som så, men kunne nok mobilisert litt mer vilje til å gjennomføre. Men neste gang....

Testen kan man forøvrig lese under treningsøkter:
http://trippelguri.blogspot.no/p/treningskter_25.html

Birkebeinerrennet 2015 - i bakspeilet....

Helt utrolig at det bare er drøye 2 uker siden Birken; det føles som en evighet siden jeg strevde meg over fjellet. Imellom ligger en herlig påskeferie hvor jeg har gått på ski, uten å telle hverken timer eller kilometer, stått litt på ski og kitet litt på ski. På rusleturene har det også blitt tid til litt analyse av skisesesongen, med hjelp av etpar tilbakeblikk i Garmin Connect.

Herlig med rusletur i påskefjellet

Det kan av og til være lett å tro at man trener mer enn det man faktisk gjør i en hektisk hverdag. Den erkjennelsen fikk jeg etter å ha analysert høsten, så grunntreningen kunne kanskje vært noe bedre. Når jeg ser hva jeg har trent etter nyttår, så ser det egentlig ganske bra ut. Med unntak av rygghistorien i vinterferien som spolerte 1 ukes trening og 2 skirenn, så har jeg holdt meg frisk hele vinteren. Mange gode langturer er det også blitt.
Så hvorfor opplevde jeg da at kroppen responderte så innmari dårlig under rennet?
Jeg må nok tilbake til det helt grunnleggende når det gjelder trening; man må trene på det man skal bli god på! Jeg er god til å gå langt på ski, i sakte tempo, men jeg har trent for lite på "marsjfart"; det å gå raskt og jevnt over tid. Selv om jeg hadde 3 distanseøkter i Lommedalen hvor det går jevnt oppover, så ble det nok litt lite med den halvtimen det tok (returen var bare staking), samt at bakken er mye slakere enn starten på Birken. Så kanskje ikke så rart at kroppen fikk litt sjokk da jeg dro igang oppover mot Skramstadsetra, med litt lite oppvarming i tillegg.
Jeg har vært for redd for at langturene  skulle tas i for høyt tempo, men ser at jeg nok burde hatt noen 20 km turer i konkurransefart. Noen bakkeintervaller hadde nok også vært smart; man blir ikke god på ski med bare mølleintervall.
I tillegg har jeg aldri klart å få dreisen på styrketreninga, og kjenner at jeg skulle vært sterkere.
Men det er også en tredje faktor som spiller inn hos oss som driver med dette som en hobby - nemlig totalbelastningen. Det er tidlig opp, en kamp mot klokka i forhold til å få nok søvn, overtidsjobbing og reiseveg - mulig det ligger noe der.
I tillegg lurer jeg på om uka før Birkenuka ble noe tøff. Jeg var usikker på om Halvbirken var smart, vanskelig å si for det kjentes bra ut. Men dagen før gikk jeg 2 mil på ski, fordi været var så bra - torsdag gikk jeg tur på Norefjell i 3,5 time, på bakglatte ski - fordi været var så bra;-)
Uansett - noe endelig svar får jeg ikke. Og det gikk ikke sååå dårlig - har aldri vært så nær merket - jeg trodde bare jeg skulle få bedre uttelling for treningstimene. Om det blir noe Birkebeinerrenn 2016 vet jeg ikke - det blir nok avgjort langt ut på vinteren.
Og selv om mulighetene for et kakefat (premien for Superbirkebeiner) nå er spolert, så får jeg finne nye mål. Og det er pers i både løpet og rittet! Dessuten har jeg nok kakefat ;-)