Birken 2015 - fullført!

Jeg kunne kalt det nedtur, en real nedtur, fiasko - men uansett hvilken betegnelse jeg setter på turen over fjellet, jeg fullførte ihvertfall!
Som dere skjønner, det ble ingen god dag. Det gikk bare altfor sakte og jeg har ingen god forklaring på hvorfor - jeg skjønner egentlig ingenting!

Fikk ihvertfall denne med hjem:-)

Jeg hadde bestemt meg for å være optismistisk og la ivei opp mot Skramstadsetra i ganske friskt tempo. Litt overraskende var det motvind, det har jeg aldri opplevd i de bakkene før. Vel oppe lå jeg 4-5 minutter bak tiden fra ifjor, men tenkte at vinden gjorde kanskje sitt. For beina fungerte.
Etter matstasjonen slet jeg litt med å henge på rygger som føyk forbi, men ned Djuposet og opp gåpartiet er det ikke så veldig mye å gjøre.
Videre mot Bringbusætra forsvant det mange rygger, og ved passering her hadde jeg tapt enda mer til fjorårstiden. Men jeg tenkte at det viktige målepunktet ville bli Kvarstad og antatt merketid som vises på ei tavle der. Og hva ser jeg, 13 minutter bak. Alt håp ute.
Jeg må si at jeg var i ferd med å miste motet - hva var vitsen? I tillegg begynte krampa å rykke øverst i lårmuskelen, det var tidlig! Så etter litt tøying og 2 min depping på en stubbe (inkludert nåsynesjegsyndpåmegselvsms) til samboer og venninne, gikk det en liten f.... i meg. Jeg skulle ha den j.... glasstallerkenen (=Årets Birkebeiner premie) og jeg skulle IKKE kjøre AVIS minibuss merket brutte løpere til mål. Så det fikk ta den tiden det tok!
Jeg rullet avgårde, lette gir i alle oppoverbakker, grep begjærlig alt som ble tilbudt langs løypa som inneholdt sukker og kom meg forholdsvis greit opp til Storåsen. Her bærer det utfor, ikke bare å trille i mål, men lett å sykle. Ironisk nok kjørte jeg inn et minutt på merketiden herfra og inn, men det hjalp ikke mye.
37 min dårligere enn ifjor og 29 min bak merket - kan ikke si jeg avsluttet med stil, for nå er det slutt på Birkebeinerrittet for min del, dette gidder jeg ikke mer  - trur eg;-)

Hva skjedde egentlig? Jeg vet ikke. Noe skyldes motvind og mange syklet saktere enn ifjor, men det er ikke hele svaret. Og selv om jeg skal analysere treninga litt nærmere etterhvert så er det ikke sikkert svaret finnes heller.

Birkenklar

Er jeg det? JA, jeg er klar og jeg har bestemt meg for å være klar! Tidligere blogginnlegg i august har sagt litt om dårlig motivasjon. Og det stemmer forsåvidt. Hvorfor vet jeg ikke helt, i motsetning til i fjor så har august vært uten problemer, frisk og fin. Men litt liten lyst på sykkeltur. Så jeg har løpt intervall på beina, og tatt noen rolige sykkelturer innimellom. Mulig Femundritt og Grenseritt satt godt i, beina har føltes tunge så jeg har tatt det rolig.
Prestasjonsangst? Et ønske om å perse, og liten tro på at det går? Ihvertfall meldte jeg om litt usikkerhet og manglende motivasjon til ei venninne på sms, og fikk klart svar tilbake (hun er fra Nord-Norge):

" Æ kan bare si som han Oluf, no må du sjærpe dæ! :-)"

Det var et spark bak, og hun har så rett! Så fokus ble endret, nå handler det om å stå løpet ut!
Det er merkelig hvordan det man skal gjøre lite av, blir det som frister mest. Nå har jeg lyst til å løpe. Men igår da jeg kikket tilbake på bloggen, så ser jeg at tidlig i juni er det et stort ønske om å sykle!.
Så da var det bare å si skjerpings til seg selv også.

Forberedelser

 

Man tager hva man haver for å nå 3,5 kg

Så nå skal det sykles! Det finnes ingen grunn til dårlig motivasjon, været ser strålende ut og alt ligger til rette for en flott tur over fjellet. Målet er primært merke og sekundært pers - så får vi se hvor fort det går.
Og hvis jeg trenger et skikkelig nakkegrep for å komme ut av egen navlebeskuelse, får jeg ta en titt på dette innlegget fra 2 år tilbake.

Birken er i morra -

jeg gleder meg!   

Terrengsykkelkurs

I kveld har jeg vært på kurs, terrengsykling for viderekommende! i regi av Birken og Milsluker'n Sport. Til tross for egendefinert kyllingfaktor, så er jeg ikke nybegynner fant jeg ut- så det å melde meg på nybegynnerkurset var utelukket. Så fikk jeg heller sjekke hvor viderekommende jeg egentlig er...
Litt spent selvsagt, informasjonen sa oppmøte parkeringsplass Sognsvann - og den er svær!! Så jeg traff noen likesinnede som rullet rundt og sjekket i hvilken ende vi faktisk skulle begynne.
Vi fant hverandre alle sammen, inkludert instruktøren, Ole Christian Fagerli, ganske proff på terrengsykkel. Og stilte med den rå fulldemper'n - hmmm - jeg hadde min 26" hardtail med en enkel demper foran. Og resten fordelte seg ganske greit utover den skalaen - 4 damer og 8 mannfolk- alltid litt spennende hvor mange jenter som møter opp på slikt.

Først fikk vi instruksjon og skulle trene på sving. Litt gøy, og litt komplisert, for det var mye å tenke på gjennom den svingen - pedalstilling, beinstilling, bremsing, knær, sykkel og resten av kroppen. I tillegg er jo Sognsvann et populært utfartsområde med joggere og syklister overalt, og når vi også klarte å havne midt oppe i Nydalen skiklubb sitt klubbmesterskapet i orientering, så var det også folk å tenke på i den svingen.
Grei instruksjon, fortsett med egentrening, og kanskje erfare hvor grensa går.

Det neste ble dropp og det å forsere litt tekniske vanskeligheter. Oppover en sti, og da skjønte jeg jo hvorfor jeg var på kurs - akkurat en slik bakke hvor motet svikter ganske tidlig. Ble etpar turer av sykkelen oppover der.
Så var det dropp, forseres enten ved hopp eller rulle over. Jeg valgte det siste, og kan si med en gang at om jeg ikke hadde vært på kurs, så hadde jeg aldri rullet over den lille kanten. Tilsvarende oppover - hadde aldri trodd at mitt hjul skulle klare å komme over den. Så god effekt og læringsmål oppnådd.

Det siste ble forsering opp og ned på sti med mest steiner og litt røtter. Gode tips, men det hjelper ikke når når hodet sier stopp. Så her er det bare en ting som gjelder, det må øves!

Litt interessant å se andre syklister som var ute på tur, fulldempet 27,5 ", klatret hindringer så flott som bare det. Og med det så ble selvtilliten også styrket noe, for Ole Christian sa at slike bakker var teknisk krevende og jo mer grussykkel du har jo verre er det.

Så min konklusjon er grei - skal jeg bli bedre på sti må jeg sykle mye på sti. Ønsker jeg det - vet ikke - alternativet er å kose seg på grusvei og trille sykkelen der det er for vanskelig.

Avsluttet kvelden med en tur opp til Ullevålseter når jeg allikevel var i området - og det blir nok siste turen jeg skal smake på melkesyre før Birken.

Ullevålseter

 

11 dager

Feil fokus!

Er det mulig å være så dum! Jeg skal ha en distanseøkt på sykkel og velger å dra på stisykling. I innlegget Pingleguri tidligere i sommer skriver jeg om  "prosjektet" om å bli noe bedre på stien fra Ringdalshttta - og det må være det målet som inspirerte meg - og resultatet er at jeg føler meg mer pinglete enn noen gang. Av og på sykkelen, blir ikke mye kvalitet over en slik økt.Og når jeg sliter med sykkelmotivasjon i tillegg.....
Vel hjemme leste jeg på birkebeiner.no om Birkendronningens treningstips, og det handler om relevante økter før Birken. Og siden det rittet inneholder minimalt med terreng, så er det jo ingen vits å drive å trene på steiner og røtter når jeg heller burde brukt energien på det jeg fortsatt er dårlig på - å få trøkk bortover på grus. Så altså - helt feil prioritering en onsdags ettermiddag.

Nå har jeg riktignok ikke fått så mange turer til Ringdalshytta, men det ergrer meg at jeg tør så lite. Så tirsdag har jeg meldt meg på terrengsykkelkurs (for viderekommende) - og håper å redusere kyllingfaktoren noe.

Vi er ikke helt venner om dagen...

Og ellers jobber jeg med å få opp motivasjonen for Birken. Denne uka har jeg fokusert på lystbetont trening, intervaller på beina, sirkeltrening (tabata) på jobb og en lett sykkeltur idag. Men beina er tunge og det bekymrer meg litt...for det er bare

13 dager igjen

Motivasjon eller mangel på.....

Jeg er bare så lite motivert for å sykle. Dagen etter Grenserittet var jeg passe revansjesugen, men den forsvant fort. Etter et par dagers hvile tok jeg en rolig sykkeltur på asfalt, enkelt og greit og jeg koste meg egentlig. Lørdag sto det en tøffere økt på programmet, og jeg kjente jeg hadde vondt i viljen allerede idet jeg sto opp. Og da jeg rullet avgårde en time senere så tenkte jeg bare "Har jeg virkelig lyst til dette her?" Nei, men....nå er det bare å fullføre.
Det ble pyramideintervall i oppoverbakke. Fin økt på dårlig motivasjon, det går nesten av seg selv og jeg var rimelig fornøyd da jeg rullet hjemover igjen.

Idag var det på samme måte. Lyst til å sykle? Nei! Lyst til å utfordre meg selv litt på sti? NEI!! Så da tenkte jeg at det beste er vel å komme seg ut en tur, så jeg valgte det mest lystbetonte jeg kunne komme på - en real løpetur i skogen. Og det var en stund siden sist, og da teller jeg ikke med korte restitusjonsøkter på beina.

1 times løpetur på terskelfart store deler av tiden. Kroppen fikk det litt hardt, mens sjela nøt. I oppkjøringen til Birken er det kanskje litt lettvint å si at "Puls er puls", sykkeløkter bør jo prioriteres, men det viktigste er faktisk å trene....så får Birken gå somd en går. Akkurat nå er jeg ikke motivert for å sykle den heller, men jeg får prøve å finne noen lystbetonte sykkeløkter...! For egentlig har jeg bare lyst til å løpe...

Gjørmete og herlig...!

Grenserittet 2015

Tradisjonen tro, første helg i august var det igjen tid for å stille på startstreken i Grenserittet. Jeg hadde litt forventninger om ny pers, spesielt siden seedingen fra forrige helgs Femundritt ga indikasjoner på en sluttid 3 minutter under fjorårets. Men det går jo ikke alltid som man ønsker og tror. Jeg tapte sakte men sikkert tid ift ifjor, og i mål var jeg 13 minutter bak. Nå skal det sies at sluttidene ble dårligere enn ifjor, og det skyldtes nok litt vått og sugende underlag, spesielt på svensk side.

Klar....

..og da var jeg igang i Strømstad

Løypa
Jeg har alltid syntes at Grenserittet er en krevende løype, spesielt på svensk side. Det er humpete grusveier, kneiker opp og ned, terrengpartier innimellom som stort sett er greie å sykle, noen flate asfaltpartier hvor det ofte er motvind - jeg synes det er vanskelig å få god flyt.
Det blir bedre når vi  nærmer oss halvveis og har kommet oss opp bakkene til Prestebakke. Etter litt stisykling i lysløypa der er det over på god grusvei, og her gjelder det å finne et hjul å henge seg på. Det går litt slakt opp og ned fram til siste matstasjon på 60 km, Kula. Bakken opp dit kan minne om Rosinbakken i Birken, bare kortere. Deretter er det å fortsette på slake grusveier, med mulighet for god fart inntil vi igjen kommer inn i ei lysløype ca 11 km før mål. Et av løypas mer utfordrende partier er en humpete sti under jernbanelinja, både underlaget og ikke minst det at man begynner å bli dyktig sliten gjør at det er viktig å holde fokus. Deretter langs noen jorder som er flotte under tørre forhold, og glatte og sleipe hvis det regner. Ut på asfalt igjen når det er 2 km igjen, slak oppoverbakke kalt "Cola-bakken" fordi det er langing av Cola på toppen (min redning mot krampe hvert år!) og så på grus igjen inn mot mål. Siste bakken før mål, 300 meter igjen, ikke så lang, men bratt og med 90 graders sving på toppen. Her er det stor fare for at krampa setter seg og det gjelder å gire ned i tide,

Forholdene var gode også iår, tørre og fine grusveier, men regnet tidligere i uka hadde gjort terrenget og jordekantene litt gjørmete, så underlaget var til tider litt sugende.

Gjennomføring

Jeg hadde som nevnt forventninger og mål om en ny pers i år, men da jeg passerte første målepunkt etter 20 km, Buar, og lå 2 minutter bak tiden fra ifjor allerede, begynte jeg å ane litt uråd. Fram til passering hadde jeg godt driv sammen med noen jenter fra Frøy, jeg kunne ikke syklet noe fortere - så dette var ikke lovende. Ved neste passering, Prestebakke halvveis, lå jeg 5 minutter bak og slik fortsatte det. Det litt merkelige var at jeg følte meg ikke spesielt sliten, det gikk bare ikke fort nok. Etter Prestebakke er det viktig å finne et hjul å henge på, men jeg merket etterhvert at det ble krevende å henge på og jeg måtte slippe flere. Så da var det egentlig bare å sykle jevnt og trutt og etterhvert fokusere på at jeg ihvertfall skulle under 4 timer!!
Det positive iår var at jeg ikke fikk skikkelige kramper i "Cola-bakken"; bare antydninger som jeg klarte å regulere litt med lettere gir. Det tyder jo på at jeg ikke hadde så mye mer å gi. Og for første gang hadde jeg sportsdrikk i camelbaken istedet for vann; mulig det også hjalp noe.
Vel i mål var jeg allikevel rimelig fornøyd, 2015 er visst ikke året for rekorder og måloppnåelse. Og kjenner allerede på et visst revansjesug for 2016....

Uansett - lykkelig over å være i mål - Fredriksten festning

Forberedelser
Det å sykle et langt og krevende ritt helgen før kan være et sjansespill, men det fungerte ifjor, så jeg valgte å kjøre samme opplegg. Det ble rolig jogg og rulleski tirsdag, rolig sykkeltur på halvannen time onsdag og en lett rulletur på en halvtime fredag for å holde beina igang. I tillegg var jeg inne i den siste ferieuka, som ble tilbragt hjemme, så det var nok tid til søvn og hvile også.

4 uker til Birken