Forandring fryder!

Uka etter Birken ble en ordentlig "sløveuke"! Da jeg kom hjem etter det mislykkede forsøket, samt fikk levert inn oppgaven i et masteremne jeg så overoptimistisk meldte meg på - så gikk lufta litt ut av ballongen = kroppen min!
Det er blitt ei uke med passe usunt kosthold, masse godteri og noen timer på sofaen foran Netflix! (Fantastisk oppfinnelse)
Men jeg har tatt to økter med styrkeprogrammet, så nå er jeg igang! Og tirsdag dro jeg på karuselløp i i orientering. En idrett jeg egentlig har lagt opp, men jeg hadde behov for en forandring - og det er deilig å bruke både hodet og beina på en gang. Riktignok løser jeg mye i hodet når jeg løper, men orientering er avkobling. Og jeg tror at den variasjonen en slik økt gir er bra for kroppen. I tillegg var det jo gøy, selv om jeg hadde et par bommer som bare skyldtes slurv og overmot på ferdigheter!

Fin avveksling (og fin trening)!

Prosjekt styrke!

Naprapaten har talt, og nå skal jeg lytte! Han mener at de utfordringene jeg har hatt med hofta og litt stiv muskulatur for øvrig skyldes at jeg har altfor dårlig grunnstyrke. Så jeg kan velge å lytte på det, eller jeg kan vise til artikler med løpere som ikke trener spesifikk styrke. Nå tror jeg at jeg velger det første.
Jeg har skrevet innlegg før, om at den manglende styrketreningen er min dårlige samvittighet. Men dårlig samvittighet blir man ikke sterkere av.
Nå er det ingen konkurranser som teller på plakaten, så den perioden som i fjor ble brukt til å trene fram mot Birkebeinerrittet, den skal brukes på grunnleggende styrke.
Jeg har fått et program med fokus på hofte, hamstring og litt forside lår. I tillegg bør jeg trene noe overkropp. 3 ganger i uka!
Styrke blir hovdfokus, så kan jeg både løpe og sykle litt i tillegg, men ikke overdrive og passe på å hvile innimellom.

Bare å sette i gang......

 Men i ettermiddag har jeg vært på karusell løp i orientering, for å krydre litt..

Birkebeinerløpet - den ultimate nedtur

Jeg måtte bryte! Eller jeg valgte å bryte...! For jeg hadde jo klart å kreke meg gjennom løypa; men spørsmålet er til hvilken pris.
Jeg kom meg til første matstasjon ved Finnsvea, da hadde beina vært tunge i over en kilometer allerede og pusten likeså. Og jeg kjente at dette var det egentlig ingen vits i.
Hofta holdt så langt, men hofteproblemene er egentlig et resultat av at spesielt hamstring er stiv - så det er litt sammensatt.
Men å bryte sitter litt langt inne, selvfølelsen får seg en skikkelig ripe. Mer er det vel ikke å si om saken!
Et lite forvarsel fikk jeg vel forrige lørdag på bakkedistanse mot Lilloseter. Etter 4 km var det stopp for både lårmuskler og puls, men trodde jeg bare hadde en litt dårlig dag og at det var varmen som slo inn.
Men men...
Da er det bare å møte opp hos naprapaten i morgen tidlig, så skal vi starte på "bånn".......og det kan vel bare gå en vei - oppover!

Ikke mye å samle på

 Da er det 364 dager å bygge seg opp på!

Birkenklar (?)

Tja, hva skal jeg si til det? Hodet er klart, jeg gleder meg litt. Men forberedelsene kunne vært bedre, så jeg er jo spent på om det lille antallet langturer jeg har er tilstrekkelig.
Siste og lengste var 16. mai; den var på 19 km. Så ble det en skogstur på drøye timen lørdagen etter, og så sa hofta stopp.
Den kjennes noe bedre ut, men i kveld tok jeg en lett tur på 40 minutter, inkludert drag på 10x100 meter, og nå har den meldt seg på igjen.
Så blir spennende å se hvor lenge den holder, men å stå over - det er et ikke-tema!!

Så forventningen om pers, den er ikke tilstede. Og derfor er jeg litt mer avslappet - enn så lenge! Men alt ligger til rette for en fin tur, løypa er tørr og været er meldt passe varmt.
Og optimale forberedelser, kanskje det er for mye å drømme om....

3 dager igjen!